Hvorfor kom Norsk Bibel '88? June 06 1988

Noen ord om språkføring og teologi i bibelutgaver

Av Carl Fr. Wisløff


På nyåret har Bibelselskapet avholdt en konferanse om bibelspråk. Pressen har gitt fyldig dekning. Vi har fått lese at eksperter på språk og litteratur har gitt Bibelselskapet støtte for utgaven av 1978-85. Men samtidig er det også kommet en del kritikk fra eksperthold.

Flere har nemlig pekt på at grunntekstens billedspråk til dels er blitt borte i den nye utgaven, at bibelspråkets modernisering til dels er vunnet på bekostning av dets høytid og verdighet, og at moderniseringen vil medføre at nye bibellesere vil stå uten hjelp til å forstå mangt og meget i vår klassiske litteratur; denne er jo gjennomsyret av tanker, ord og vendinger som er hentet fra den gamle Bibelen.

En som har vært aktiv i arbeidet med Norsk Bibel 88 må jo lese alt slikt med en viss tilfredsstillelse. Alle de kritiske bemerkninger som nå er kommet til orde, har vi lagt frem for lenge siden, og mer til av samme slag. Se f.eks. Fast Grunn for 1975 (s. 162ff), 1979 (s. 109ff) og 1982 (s. 133ff). Og ikke minst den redegjørelse som ledsager NB 88.

I denne situasjon er det likevel grunn til å peke på en avgjørende viktig sak: Svakheten ved Bibelselskapets utgave av 1978 (85) ligger ikke bare i språket - så viktig enn dette er. En bibelutgave vil komme til å bære preg av et teologisk grunnsyn. Det vil vise seg i ordvalget, og det vil komme frem i forklarende noter og anmerkninger som Bibelen blir utstyrt med.

La oss se litt nærmere på dette.

Flere av Bibelens mest kjente ord er i BS 78 (85) omskrevet og gjengitt på annet vis. La oss først nevne "kjødet". Det greske ord sarx kan ha flere betydninger, men på viktige steder står ordet for vår falne, syndige natur, som er syndens trell. Rom 7,18; Gal 6,17; Rom 8,13 o.fl. st. Slik var ikke mennesket da Gud skapte det, men slik ble det ved syndefallet. Rom 5,12ff.

"Kjødet" er da et viktig ord. Katekismen taler om "djevelen, verden og vårt eget kjød" (vil de nå skrive om katekismen også?).

I BS 78/85 finnes ikke ordet i denne mening. Det er erstattet med omskrivninger som "vår onde natur" (Rom 8,4) eller "meg, slik jeg er i meg selv" (Rom 7,18) osv.

Men dette er jo ikke en direkte oversettelse, det er en tolkning, og ikke en god tolkning heller. Uttrykket "vår onde natur" (eller "syndige natur") er utsatt for å feiloppfattes i retning av "vårt dårlige jeg" - i motsetning til vårt "bedre jeg". Mennesket er skapt slik at det bor både godt og ondt i det - sånn tenker man i dag. Men Bibelens ord om kjødet går dypere, det taler om vår onde arv fra Adam. Vi blir født med hjerter som ikke elsker Gud, et syndig kjød som ikke kan være lydig mot Guds lov Rom 7 imot Guds Ånd, Gal 5,17. Bibelselskapets nye bibelutgave vil lett oppfattes i humanistisk-almenreligiøs retning.

Man svarer at den nye oversettelsen er lettere å forstå for mennesker i dag. - Men "kjødet" var ikke lettere å forstå for 500 eller 1000 år siden enn i dag. Uttrykksmåten tvang leserne til å stanse og tenke og be om opplysning. Et uttrykk som "vår onde natur" tror man at man straks kan forstå. Og så har man saktens ikke fattet noen ting i virkeligheten.

På lignende måte med ordet "kjødelig". Paulus sier: "Vi fører ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige", 2 Kor 10,3f. BS 85 gjengir dette slik: "Vi kjemper ikke som mennesker. For våre våpen er ikke fra mennesker". Men her er da den dypere mening blitt borte. Apostelen vil ikke bruke kjødelige våpen. Grunnen er ikke bare at de stammer fra svake mennesker; de er onde og ubrukelige i Guds tjeneste, det er saken. - Et tankevekkende ord i dagens situasjon om midler og mål i vår virksomhet.

I Rom 7,14 klager Paulus over at han i seg selv er "kjødelig". Dette betyr ikke bare at "jeg er et avmektig menneske", som BS 85 har. Paulus klager over det som ikke bare er svakt, men endog ondt.

- Også ordet "sjelen" er blitt borte mange steder. I i Kong 17,21 Elias at Gud må "la sjelen vende tilbake" til det døde barnet- og så lot Gud barnets sjel "vende tilbake". - Men BS 85 sier "la barnet få livet tilbake!" - og "gutten fikk livet tilbake, han livnet til igjen". Men hvorfor denne omskrivning? Teologene av i dag liker ikke tanken om en udødelig sjel. Så heter det da ikke lenger "I denne natt kreves din sjel av deg", men "kreves ditt liv tilbake". Luk 12,30. Men hva betyr det egentlig?

- Den alvorligste innvending mot BS 78/ 85 er at det ikke finnes noen antydning om Messias-profetier i GT. Bibellesere er fra gammelt vant til at kapitteloverskrifter og noter peker på steder hvor det finnes profetier om Messias. BS har utelatt alt slikt. Ikke nok med det: Nå har f.eks. Salme 2 fått en annen tydning - nå er det kongen i Israel som er Den Salvede ("Messias"). Se også Salme 110, som Jesus sier har David til forfatter og handler om Messias. David taler som profet og sier at himmelens Herre har gitt Messias (som David kaller sin Herre) herredømmet over fiendene. - Men ikke slik nå lenger. BS 78/85 har overskriften Prestekongen. Slik tolker man nå denne salmen: Den som taler er en hoffprofet. og den han taler til er kongen i Israel, som får bud fra himmelens Gud om verdensherredømme. Jesus "anvender" salmen om Messias, sier man nå, han avdekker en dypere mening osv. Slik taler man nå, og slik fremstår Salme 110 i BS's nye utgave. Ingen steder er det antydet at det finnes direkte profetier om Messias. Vår gamle bibel viste at slike finnes mange steder. BS finner dem ikke noen steder.

Bibeloversettelsens språk er overmåte viktig, og det er beklagelig at BS's nye utgave har løsnet på forbindelsen med den klassiske oppbyggelseslitteratur - og store deler av vår gamle litteratur for øvrig. Men det er enda mer å beklage at den indre sammenheng mellom Det Gamle og Det Nye Testamente - slik vi finner dem i Messias-profetiene - ikke lenger er tydelig til stede. - Det er flere grunner til at Norsk Bibel 88 ble en nødvendighet.