Bred debatt om den nye bibeloversettelse June 10 1973

Klipp fra Fast Grunn nr 6, 1973.

Utgiverne av "Det nye testamente på moderne norsk" (NTM) hadde ventet debatt om sin nye oversettelse. Men få hadde vel ventet at debatten skulle dreie seg så mye om de rent organisatoriske og kirke-politiske sider av saken. Vi har allerede (i nr. 4) omtalt gen.sekr. Reidar Svorens og landsungdoms,sekr. Anfin Skaaheims sterke reservasjoner mot at en har gått utenom Det norske bibelselskap i dette arbeidet. Senere har Vår Kirke fulgt opp disse synspunktene. Bladet ser NTM utelukkende som et polemisk alternativ og mener at initiativet kan få alvorlige følger.

Fra våre to kristne dagsaviser er kommentarene atskillig mer velvillige. Dagen (28. juli) uttrykker sin glede over at vi har Det Norske Bibelselskap, men understreker at veien må holdes åpen for private oversettelser av typen NTM. Vårt Land (13. aug.) ser også positivt på det nye initiativet. Ved at en ikke på noen avgjørende måte har stilt seg utenfor norsk oversettertradisjon, har NTM vist stor forståelse for både de teologiske og pedagogiske problemer. Avisen regner med at NTM's respekt for de innarbeidde sentrale begreper vil kunne bety en inspirasjon og hjelp for det oversettelsesarbeid som er i gang.

Svorens viktigste argument mot initiativet fra Acta Forlag var at nye bibelutgaver vanskeliggjør utenatlæring og kompliserer arbeidet i bibelstudiegrupper. Dette ble tilbakevist av redaktør Arthur Berg i anmeldinger i Dagen 11. og 12. august, likeledes i en lederartikkel i Utsyn 26. august. Berg skrev:

"Man unngår nemlig ikke de ulike og "forvirrede" versjoner av bibeltekstene ved å få forlag som Acta til å Innstille sin virksomhet. For det er Bibelselskapet selv som har innført denne forvirring. Først ga man ut en ungdomsoversettelse og så arbeider man med en ny kirke-Bibel. En del utkast til denne nye kirke-bibel-teksten er allerede kommet ut. Hvilket altså vil si at Bibelselskapet som skal sikre mot forvirring, har sendt ut i alt tre versjoner som innbyrdes avviker noe fra hverandre".

Svoren måtte gå tilbake på dette argumentet, og i Dagen 6. sept. skriver han:

"Jeg innrømmer at de pedagogiske innvendingene teller minst". I tillegg til sine gamle argumenter kom han nå med et nytt, at det er gal prioritering av midler og mannskap å komme med en ny oversettelse til norsk, når "bibelnøden" i u-landene er så stor. Han har vel neppe tenkt over at hovedoversetteren av NTM har fått med seg verdifulle erfaringer når han nå skal gå inn i arbeid med Bibelen i Etiopia.

Debatten om NTM fikk ny fart da professor Sverre Aalen kom med sine anmeldinger og kommentarer (Dagen og Vårt Land 26.-27. september, For Fattig og Rik 7. okt., meldingsbladet "For Bibel og bekjennelse" nr. 3, 1973). Han begynner sine kronikker slik:

"Det spørsmål som trenger seg inn på en..., er om det virkelig trengtes en ny oversettelse av denne type. Vi har jo allerede Ungdomsoversettelsen".

Aalen, som har vært en av hovedkonsulentene under arbeidet med UO, beklaget at NTM var kommet for å utkonkurrere UO, og mente å påvise at begge bygget på den samme oversettelsesmetode. Trygve Bjerkrheim tok til motmæle og benektet at hensikten med NTM var å konkurrere med UO. Han viste også ved eksempler og ved å sitere fra flere andre anmeldelser at NTM ligger nærmere den gamle kirkebibelen enn til UO (Dagen og Vårt Land 10. okt. og 23. okt.)

Aalen hevdet også at oversetterne av TM faglig sett ikke var tilstrekkelig kompetente i forhold til Bibelselskapets folk, noe som ikke ble nektet av Bjerkrheim, "Professorene Sverre Aalen og Jacob Jervell sitter bl. a. i oversettelseskomiteen". Men denne problemstillingen ble nærmere behandlet i en lederartikkel av Arthur Berg (Dagen 3. okt.), der han skrev:

"Til det er kort og godt å si at kristenfolket I Norge i prinsippet rår over den tilstrekkelige faglige kompetanse også utenfor Bibelselskapets kontorer. Og skulle den teologiske situasjonen gjøre det nødvendig, må kristenfolket frigjøre denne kompetanse. Derfor er det nærmest betenkelig å oppmuntre dette folket til å legge ansvaret over på "teknokratiet". Dette er ikke en kontorsak. Det er en sak for det alminnelige prestedømmet".

Aalen mener ellers at UO er en banebryter for den idiomatiske oversettelses-metode i Norden (For Fattig og Rik 7. okt.) På dette punkt blir han tilbakevist av stiftskapellan Nils-Aksel Mjøs (Vårt Land 25. okt.), som påpeker at professor Seippels og biskop Indrebøs nynorsk-oversettelse var tidligere ute med å bringe "idiomatisk bibelspråk" inn i menighetene i Norge.

Hvordan har så den øvrige kristelige presse vurdert NTM? "Santalen"s reaksjoner er allerede omtalt. "For Fattig og Rik" hadde en redaksjonell reservasjon overfor Aalens vurdering av motivene bak NTM. Og på lederplass 26. aug. stiller gen.sekr. Håkon E. Andersen seg midt i køen av synspunkter. Han er både positiv og reservert, men mener at fenomenet NTM bør legges merke til av Bibelselskapet, så en unngår å lansere bibelutgaver som skaper strid.

Luthersk Kirketidende har i sine klipp-spalter sitert bare Skaaheim, Svoren og Aalen og viser derved liten sympati for initiativet. Norsk Misjonstidende (6. okt.) brakte en anmelding av misjonsskolelærer Ludvig Munthe, som også oppholdt seg så å si utelukkende ved de kirkepolitiske aspekter. Dette ble oppveiet av en lederartikkel 3. nov., der redaktør Trygve Sandvik skriver:

"Vi trur omsetjarane når dei seier at målet med NTM var å laga ei god omsetjing til norsk. Å omsetja Bibelen er ikkje berre elt overmåte ansvarsfullt arbeid, det krev høg kapasitet, tolmod og midlar. I stor grad har arbeidet lukkast for del som står bak NTM. NTM er ei god omsetjing som står midt mellom det altfor radikale og det altfor konservative, stutt sagt ei utgåve for oss vanlege notidsmenneske. Å ha fått ei slik utgåve må då vera gledeleg. Det måtte vel ta seg uforståeleg ut om ikkje elt bibelelskande folk skulle helsa eit slikt arbeid og eit slikt godt resultat velkomen".

Det er ting som tyder på at lederne i norsk kirkeliv ser høyst forskjellig på tiltaket, men vi tror at det syn redaktør Sandvik gir uttrykk for, er representativt for det vanlige kristenfolk, likeså N. Dybdal-Holthes kronikker i Dagen 6. sept. og 1. okt.

Blant de frikirkelige har initiativet møtt velvilje. Typisk er Misjonsbladets syn, der redaktør Edv. Tinnesand bl.a. skriver (8. sept.):

"At man på visse hold anser Acta-gruppens oversettelse som "et polemisk alternativ til det nitid vitenskapelig arbeid som utføres for å skaffe den norske kristenhet en samlende kirkebibel" overrasker ikke. Det er kirkepolitiske Interesser som her kommer inn.

Acta-gruppen har ved det initiativ den har vist villet markedsføre en moderne utgave av Det nye testamente til en meget rimelig pris og dessuten gi uttrykk for at man ikke helt ønsker å være underlagt et oversetter-monopol, der liberale teologer kan få stor innflytelse på arbeidet. Oversettelse er også spørsmål om teologi - det bør man ikke glemme".

Ja, kanskje skulle nettopp de teologiske aspektene komme sterkere fram i debatten videre?