Bibelselskapets nye bibeloversettelse January 01 1970
Av Carl Fr. Wisløff. Fra Fast Grunn nr. 3/1968
I 1966 forelå Utvalg av Det gamle testamente, utgitt av Det norske bibelselskap. I et forord blir det sagt at utgaven skulle kunne brukes i skolen sammen med ungdomsoversettelsen av Det nye testamente. Samtidig er utvalget fra GT å betrakte som en prøve på den fullstendige kirkebibel som skal komme.
I likhet med "ungdomsoversettelsen" har prøveoversettelsen av GT fatt en blandet mottakelse. Noen roser den friske språktone som svarer bedre til vår tids uttrykksmåte enn den nåværende kirkebibel. Utvilsomt er det noe riktig i dette. Vårt språk undergår en meget rask utvikling.
Men samtidig har andre kommet med ganske hard kritikk nettopp av språket i oversettelsen. Man finner stilen for lite preget av høytid, det finnes platte uttrykk og uheldige vendinger. Bibelselskapet har tatt vennlig og ydmykt imot kritikken og lovet å ta hensyn til den så langt det finnes rett og riktig.
Vi skal ikke her si mer om den rent språklige side av saken. Så betydningsfull som denne er, så er det andre ting som veier mer. Det har vært rettet sterk kritikk mot selve oversettelsen fra flere kanter, både innen statskirken og fra frikirkelig hold. Etter vårt syn er kritikken på mange måter berettiget. Her skal vi ta frem noe av det som vi håper Bibelselskapet vil ta hensyn til.
- Allerede da ungdomsoversettelsen forelå, ble det reist innvendinger mot de noter og anmerkninger den inneholdt. Ingen kan ha noe å si på at det blir gitt realopplysninger av historisk, geografisk og annen art som kan gjøre tekstene lettere å forstå. Men det er en sak vi fremdeles må gjøre innvendinger mot. Det kan etter vårt syn ikke være riktig at en bibelutgave skal bringe tolkninger av omstridte bibelsteder, tolkninger som låser fast en oppfatning som det hersker delte meninger om blant bibeltroende kristne. Det er f. eks. ikke engang enighet blant lutheranere om at 1. Pet. 1,23 taler om dåpen. Men i ungdomsoversettelsen er den tolkning gjennomført at gjenfødelsen er knyttet til dåpen og bare til den. -I utvalget av GT er det helst innledningene til de enkelte skrifter som har vært kritisert, - og med rette. La oss nevne et par eksempler. Først den korte notisen om Mosebøkenes tilblivelse. Her heter det at disse skrifter ble fortalt fra slekt til slekt i lange tider, kanskje århundrer, før de ble nedtegnet. Prestene tok vare på fortellingene, for de skulle undervise folket om Guds frelsesgjerninger og hans bud. Etter hvert ble fortellingene samlet i ulike samlinger og omsider nedskrevet, osv. - Man undres nå for det første hva en slik kortfattet fremstilling overhodet sier dem som må nøye seg med en slik orientering. Her er i hvert fall ikke noe som forteller at dette er både Israels og den kristne kirkes Hellige Skrift.
Ingen har noe imot å tenke seg at GT's historiske bøker har en litterær forhistorie - en kan tenke på hvordan Lukas gransket og undersøkte før han skrev. Luk. 1, 1 f. Men er det alt?
- Noe lignende er å si om innledningen til Jesaja. Her får vi lese den nå vanlige teori om at Jesaja-boken er sammensatt av tre samlinger av profetier. Dette er som sagt en vanlig teori, men mer er det saktens ikke - her er ingen full enighet blant forskerne. Hvorfor ikke overlate disse ting til kommentarer og spesielle innledninger? - Det er heller ikke enighet om at Daniels bok er skrevet i 2. århundre i stedet for på den tid den forteller om. - Jonas' bok blir kalt en eksempelfortelling; men ifølge Matt. 12 har Jesus oppfattet den bokstavelig. Mange føler seg bundet av det.
- Oversettelsen av bibelteksten er i vår nåværende bibelutgave gjennomgående forsiktig og "bokstavelig" så langt råd er. Det er selvsagt ikke alltid mulig i en oversettelse å treffe grunnspråkets uttrykk hundre prosent nøyaktig. Ofte er det ikke mulig, språkene er for forskjellige. Likevel bør en bibeloversettelse ha som ideal at den lengst mulig skal svare "bokstavelig" til grunnteksten. En friere, ideomatisk oversettelse kan ha stor litterær verdi om den er god, og den kan være en hjelp for leseren til å gripe tankegangen. Men en vanlig bibelutgave er noe annet. - Her kan vi ikke helt fri oss fra det inntrykk at prøveoversettelsen ikke alltid er heldig. Salme 23 har vært nevnt. Mitt beger flyter over, het det før.
Nå står det: mitt beger er fylt til randen. - Det er ikke lett å forstå at det skal være noen forbedring verken filologisk eller stilistisk.
Det 6. bud er i 2. Mos. 20, 14 oversatt med: du skal ikke bryte ekteskapet. Heller ikke her er det lett å forstå hvorfor oversettelsen er forandret. Det vil si: Vi kjenner de argumenter man pleier å anføre. Men hvis man ønsker at oversettelsen skal fremkalle de assosiasjoner og forestillinger som originalteksten skapte hos leserne i svunnen tid, så må man si: du skal ikke drive hor. Det er en oversettelse som treffer i dag.
I Jesaja 7,14 er "jomfru" byttet ut med "ung kvinne": Se, en ung kvinne blir med barn og føder en sønn. - I fotnoten heter det at det hebraiske ordet betegner en ung kvinne, gift eller ugift. Men det er tvilsomt om det er riktig. Professor Ivar Seierstad sier i sine forelesninger at det ikke kan bevises at ordet er brukt i GT om en gift kvinne; det betegner alltid en ung kvinne som forutsetningsvis, i et ærbart miljø, er jomfruelig. Det er m. a. o. helt unødvendig å gå bort fra oversettelsen "jomfru", som finnes i den gamle oversettelsen Septuaginta. Det er unødvendig, og i vår tid direkte skadelig - for troen på Jesu unnfangelse ved Ånden og fødsel av jomfruen blir fornektet av svært mange av vår tids ledende teologer, og tvilen og fornektelsen brer seg vidt ut i folket.
Fra flere hold er Bibelselskapet blitt bedt om å trekke "Utvalg fra GT" tilbake, og ikke for fremtiden utgi bibelutgaver med teologisk diskutable og anfektbare noter og anmerkninger. Bibelselskapet er blitt bedt om å la være å følge en kurs som vil kunne føre til at vi får flere bibelutgaver her i landet.
Det er kommet et svar fra Bibelselskapet (Aftenposten 24/4). Alt i alt synes innvendingene å være avvist. - Vi vil tross det håpe dette ikke er det siste ord i saken. Den kritikk som er kommet til uttrykk i flere henvendelser til Bibelselskapet, er båret frem i dypt alvor. Den mulighet har vært nevnt at vi kan komme til å få en konservativ bibelutgave i konkurranse med Bibelselskapets.