Nei til bibelmonopol i kirken March 10 1991

Artikkel fra Fast Grunn nr 3, 1991.

På vårens bispemøte tok biskop Andreas Aarflot initiativ for å markere at det er Det norske Bibelselskaps tekst som er forutsatt brukt i gudstjenesten i Den norske kirke. Bispemøtet bad Kirkemøtet om å fatte vedtak i den retning. Vedtaket i Bispemøtet er referert i sin helhet i Hørt og lest.

Bispemøtets vedtak om denne saken har ført til en rekke avisinnlegg og uttalelser. Det er skarpe reaksjoner mot et forsøk på å autorisere en bestemt bibelutgave. Dette har ikke vært praksis i Norge. Det er heller ikke vanlig i andre land. Norsk Bibel 88 er en grundig oversettelse som holder seg mer nøyaktig til grunnteksten enn Bibelselskaps oversettelse. Det finnes ingen teologisk begrunnelse for å diskriminere Norsk Bibel 88. Vi viser til innlegg i Hørt- og lest-spalten.

Nå er biskop Andreas Aarflot formann i Bibelselskapets styre. Biskopene er alle knyttet til Bibelselskapets organisasjon. I offentlige sammenhenger spør man om habilitet i dette tilfellet. Bibelselskapet er et forretningsmessig foretagende som er interessert i salg. De oppfatter Norsk Bibel 88 som en konkurrent på markedet. Da er det ytterst betenkelig at styreformannen i Bibelselskapet engasjerer seg for å gi bibelselskapets utgave en enestående status i kirken.

I kirken er det viktig å ha enighet om forkynnelsens innhold. Ordet skal forkynnes rett og sakramentene forvaltes etter Guds Ord. Men i ordningsspørsmål skal det være frihet. Så sant en bibeloversettelse ikke er preget av falsk teologi, er det et ordningsspørsmål hvilken utgave man nytter. Og da ville det være underlig om en luthersk kirke skulle begrense denne friheten.

Vi håper at biskopene besinner seg og trekker forslaget. Hvis dette ikke skulle skje, må vi i det lengste håpe at kirkemøtet forstår å si et nei til bibelmonopol i kirken.