Private bibeloversettelser July 28 1974

Lederartikkel i "Dagen" 28. juli 1973:

Det er godt vi har Det Norske Bibelselskap. Det har gjennom mange generasjoner gjort vårt folk uvurderlige tjenester med sitt trofaste arbeid med oversettelse av de fleste bibelske skrifter fra grunntekstene, og ved å spre Bibelen i vårt folk. Men det vil ikke si at vi må hevde noen enerett for Bibelselskapet til å drive dette arbeidet. Sier man at "bibeloversettelse ikke må bli en sak for private", kommer man i et eiendommelig forhold til reformasjons-arven. Reformasjonens dyreste klenodium var jo nettopp en privat bibeloversettelse. Men rent bortsett fra det, er vi nå inne i en situasjon der det kan bli en teologisk nødvendighet å motsette seg alle forsøk på å monopolisere arbeidet med bibeloversettelsen.

Den såkalte "Luther-Bibelen" som i meget høy grad var en "privat" oversettelse, skilte seg fra den "autoriserte" oversettelsen ikke bare fordi den var en "morsmål-Bibel", men også fordi den hadde mange og tildels viktige avvik fra den katolske kirkebibelen. (Vulgata).

Heller ikke i dag kan vi akseptere kravet om at arbeidet med bibel-oversettelse skal overlates til et monopol. Dagens teologiske situasjon gjør det tvertom ønskelig at også private gir seg I kast med problemene.

Angsten for det "private initiativ" på dette området er imidlertid lett å forstå. For vi får på den måten flere versjoner av bibeltekstene. Og det fører til en god del forvirring at kjente bibelvers siteres I flere avvikende norske oversettelser. Det folkepedagogiske tapet ved en slik situasjon er sikkert større enn vinningen (ved å kunne sammenlikne ulike versjoner) (Jfr. Anfinn Skaaheims artikkel I Dagen den 16. juli).

Man kan muligens også legge til at det ser ut til at bare Bibelselskapet er villig til, og kjenner seg forpliktet til, å respektere nynorskens krav på likestilling.

Men den forvirringen som kommer av de ulike oversettelsene som er I omløp, kan Ikke rettes opp ved å monopolisere oversettelsesarbeidet. For det var jo Bibelselskapet som begynte å sende ut nye versjoner. Og dette er rett og slett uunngåelig. Språket er I utvikling og bibeloversettelsen må til en viss grad følge med. (Selv om den bør gå i køen og ikke I teten).

Det er imidlertid ikke de rent språklige forbedringer (eller forverringer) av den gamle oversettelsen som er viktigst. Det er de teologiske. Det er avvikene fra den tradisjonelle greske grunnteksten til NT (Den såkalte Textus Receptus) som er viktigst og som inneholder det største faremomentet når det gjelder folkepedagogisk forvirring. Og den forvirringen minsker man jo ikke noe særlig ved å overlate oversettelsesarbeidet til et monopol.

Det kan tvert imot være en meget stor fordel å ha alternative versjoner. Når det f.eks. gjelder den oversettelsen som Acta Forlag har levert (til NT) ser det ut til at den både viser større pietet overfor den tradisjonelle greske teksten og at den behandler norsk bokmål bedre enn Bibelselskapet. (Jfr. prost L. J. Danbolts kronikk i Dagen den 16. juli.)

Både Bibelselskapet og vanlige bibellesere er derfor tjent med det initiativet som Acta Forlag har tatt. Og den teologiske utviklingen vi for tiden er inne i, kan komme til å gjøre det til en absolutt nødvendighet å holde vegen åpen for "private" oversettelser av dette slaget.