Vi sammenligner Norsk Bibel og Bibel 2011 May 15 2014

Norsk Bibel og Bibel 2011

 

Av pastor, dr. Ragnar Andersen

 

Bibeloversettelsen av 1978 var så fremmed i forhold til oversettelsestradisjonen at store deler av kristenfolket samlet seg om Norsk Bibel (her kalt NB), som kom i 1988 og på mange måter viderefører den reviderte bibeloversettelsen av 1930. I 2011 gav Bibelselskapet ut en ny oversettelse (her kalt 2011). ”I tillegg til prinsippet om at språket skal være forståelig og på et godt, moderne norsk, har oversetterne lagt mye vekt på å holde seg tettere til grunnteksten enn i 1978-oversettelsen”, sier Bibelselskapet på internett. Bokmålsversjonen av NB er revidert i 2007, og jeg sammenlikner den og 2011 i bokmålsversjon. Jeg vil hevde at begge de to oversettelsene av ulike grunner trenger omfattende revisjon. Utgaven ”Bibelen: Guds Ord” selger visstnok langt mer enn NB. Et nødvendig kritisk blikk på den er en utfordring jeg her lar ligge.

Slik jeg ser det, er det først og fremst fem ting en må spørre etter i en slik sammenlikning: Tekstgrunnlag, oversettelsesmetode, norsk språkføring, ordvalg og tolkning av enkeltsteder. Her er noen korte kommentarer.

Tekstgrunnlag

Både funnet av Dødehavs-rullene i Qumran og det at gamle handskrifter til NT er kommet for dagen, har endret eldre tiders forutsetninger for diskusjonen om hva som er den opprinnelige teksten. Den oversettelsen som kalles ”Bibelen: Guds Ord”, vil imidlertid holde på det tekstgrunnlaget som en hadde på reformasjonstida, og se bort fra vår tids tekstforskning. 2011 omfavner tekstforskningen, men føyer seg i noen grad etter tradisjonen. NB er tilbakeholdende, men ikke helt avvisende til moderne tekstforskning. Jeg er tryggere på NB enn på 2011. Men jeg mener at NB burde informere om en del varianter i fotnoter. Jeg vil legge til at de usikkerheter som kan være om teksten, slett ikke kan rokke ved Bibelens læremessige innhold. Det er så bredt og klart dokumentert at ingen læremessig splittelse i kirkehistorien kan tilskrives uenighet om grunnteksten.

Både NB og 2011 legger den kjente Leningrad-kodexen til grunn for oversettelsen av GT. Men i varierende grad støtter de seg også til Qumran-funn og til den gamle greske oversettelsen Septuaginta eller andre gamle grunnspråkhandskrifter og oversettelser. Det gjelder først og fremst 2011, men også NB har et sideblikk til Septuaginta.

Når det gjelder NT, har NB en grunnleggende tiltro til flertallsteksten, som er den tekstformen vi har fått fra den bysantinske kirken i middelalderen fram til boktrykkerkunsten. 2011 legger et fåtall gamle handskrifter til grunn, blant annet Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus. Disse representerer tekstformen fra Alexandria i Egypt. Spenningen mellom NB og 2011 reflekterer en omfattende vitenskapelig debatt. De fleste forskere mener at den aleksandrinske tekstformen bærer preg av å være mer opprinnelig, selv om forskjellene må bedømmes fra tilfelle til tilfelle. 2011 holder seg her til flertallet blant forskerne. NB inntar den motsatte posisjonen, dvs. at den går ut fra den teksten som er representert av de fleste handskriftene, men tar også omsyn til de eldre handskriftene.

Oversettelsesmetode

Oversettelsesmetode eller oversettelsesprinsipp kan faktisk gi tydeligere forskjeller enn ulikheter i tekstgrunnlaget. Generelt er NB mer ord for ord-oversettelse (såkalt konkordant). Men det gjelder ikke uten unntak. Tilsvarende er 2011 mer mening for mening-oversettelse (såkalt idiomatisk), men ikke i samme utstrekning som 1978-oversettelsen var det. En strengt konkordant oversettelse er styrt av kildespråket, en idiomatisk oversettelse er styrt av målspråket (det vil her si norsk). En konkordant oversettelse gir et tydeligere bilde av grunnteksten med dens tolkningsmuligheter, en idiomatisk oversettelse er mer tolkende. Carl Fr. Wisløff sa at lekfolket har vært vernet av ”en nøyaktig bibeloversettelse som holder seg til grunnteksten så langt som det er mulig på et annet språk”. NB’s mer konkordante metode er å foretrekke for den som ønsker et mest mulig direkte bilde av grunnteksten.

Norsk språkføring

En bibeloversettelse må fra tid til annen revideres på grunn av endringer i norsk språk. Språket skal ikke være unødvendig fremmed for barn, ungdom og kirkefremmede. På grunn av den mer idiomatiske oversettelsesmetoden vil 2011 bli oppfattet som mer lettlest og lettere forståelig enn NB. Men en må huske på at den idiomatiske metoden har sine omkostninger i form av å dekke over tolkningsmuligheter som kommer fram gjennom en konkordant oversettelse.

NB legger vekt på kontinuitet med eldre norsk bibelspråk og er opptatt av å beholde for eksempel orda sjel, kjød, rettferdiggjørelse. 2011 legger vekt på å unngå gamle uttrykksmåter som kan virke fremmede. 2011 er enklere å forstå for barn og ungdom. NB på si side er nok i overkant gammelmodig.

Ordvalg

Når det gjelder ordvalg, er NB mer konkordant og har mer høgstil enn 2011.

Som følge av oversettelsesmetoden og den norske språkføringen kan 2011 bruke en rekke ord og omskrivninger for ett og samme ord på grunnspråket. Det hebraiske og det greske ordet som tradisjonelt gjerne er oversatt med kjød, er et svært viktig bibelsk begrep med variert bruk. Her er forskjellen på konkordant og idiomatisk oversettelse svært tydelig.

Det har vakt oppsikt at 2011 bruker velsigne med Gud som objekt. En brekkstang for oversetterne har nok vært at vi i Salme 118,26 er vant til å lese ”Velsignet være han som kommer i Herrens navn!” (gjentatt i NT og i nattverdliturgien). Men kanskje vi burde gå tilbake til Luthers oversettelse: Lovet være han som kommer i Herrens navn.

2011 må ha ment at det er for gammelmodig å lese Faderen og for uvant å lese Faren. Og derfor tatt seg den frihet å omgjøre bestemt til ubestemt form: Far (se Joh. 5,19-23). Men noen steder er den bestemte formen beholdt (se Matt. 28,19). Så hvorfor forandrer en andre steder?

Noen gloser kan virke provoserende, ja, støtende. Er det teologisk og stilistisk ansvarlig når 2011 sier at Gud ble sjalu og rasende, mens NB sier at hans nidkjærhet og harme ble vakt (se 5Mos. 32,16)? Nidkjærheten er en brennende kjærlighet som reagerer. Og oversetterne av 2011 har nok en kjensle av at begrepet raseri er lavprosa. Det ser ut som de kanskje unngår det i Salmene og sier vrede eller harme i stedet.

Tolkning av enkeltsteder

Når det gjelder tolkning av enkeltsteder, er NB bestemt av tillit til Skriftens ufeilbarlighet og forholdet mellom profeti i GT og oppfyllelse i NT, mens 2011 synes å reflektere et liberalt bibelsyn.

Jeg mener at 2011 lager unødige motsetninger i Bibelen. Mens NB i 1Mos. 2,19 forutsetter at dyra ble skapt før mennesket, slik vi leser i kap. 1, ser det ut som 2011 forutsetter det motsatte. Og når 2011 i 1Sam. 13,1 lar Saul dø 32 år gammel, ser det ut som han er yngre enn sin sønn Isjboset. 2011 legger etter min oppfatning i det hele for lite vekt på å tolke innenfor troens ramme og å tolke GT i sammenheng med NT. Dette vil jeg komme nærmere inn på i en ny kronikk.

I en sum: Både NB og 2011 trenger til dels sterk revisjon. Men skal en velge en av dem til daglig lesning, må det være NB.

 

Les hele foredraget her.